Kategorier
Årsfest og høytidsmøte 30.10.20
itenskapsakademiets årsfest fredag 30. oktober 2020
Årsfesten ble som vanlig holdt i Klubbens festlokaler i Kristiansand med 48 gjester til stede. På grunn av pandemien var det bare ett medlem fra de andre vitenskapsakademiene med på festen. I samråd med ledelsen av klubbens festlokaler hadde de lagt forholdene godt til rette for en høytidelig fest som minst fulgte alle samrøringsreglene fastsatt av Folkehelseinstituttet. Alle gjester satt med minst en meter avstand – og de ble oppfordret til å holde den samme avstanden ved alle anledninger.
Møtet inkluderte som vanlig en god treretters middag, taler og hilsener, utdeling av forskningspriser – og musikk av pianisten Mariam Kharatyan. Selvsagt stod Beethoven på menyen.
Tre verdige vinnere
En av de faste tradisjonene på vitenskapsakademiets høytidelige årsfest er utdeling av Sørlandets kompetansefonds forskningspris, Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling og Agder Vitenskapsakademis pris til forskere under 35 år. Alle prisene ble også delt ut i år til tre stolte vinnere.
Årets vinner av Sørlandets kompetansefonds forskningspris professor dr. phil. Nils Christian Stenseth
Stenseth ble professor i zoologi ved Univ. i Oslo i 1990. Han etablerte og ledet Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) som et Senter for Fremragende Forskning ved UiO fra 2007-2018, da han ble professor i evolusjonsbiologi ved fakultet for matematikk og realfag, UiO.
Professor Stenseth har over mer enn 20 år bidratt mot å utvikle forskningsmiljøer og forskning på Agder, først som samarbeidspartner og professor II ved Havforskningsinstituttet (Flødevigen), og siden 2014 som professor II ved Senter for marin forskning (Centre for Coastal Research, CCR). Her har han vært styreleder og deltatt i den positive utviklingen av senteret som har til hensikt å generere synergieffekter mellom alle forskningsmiljøene i Skagerrak og Universitetet i Agder. Hans bidrag førte til at CCR fikk status som prioritert forskningssenter i 2018. For tiden videreutvikles dette til et samarbeid mellom tre universiteter (UiA, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og UiO) og tre forskningsinstitutter (Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Meteorologisk Institutt) i prosjektet "Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden (Kunnskapsutvikling for et friskt og produktivt havområde)". CCR har ved hjelp av Stenseth fått til en økt satsning på marin forskning i Agder. Veksten i CCR ved UiA er igjen svært viktig for rekrutteringen av masterstudenter og unge forskere som dermed har et spennende miljø å jobbe i.
Professor Stenseth er en av Norges mest produktive og siterte vitenskapsmenn med flere artikler i store internasjonale journaler som Nature og Science. De viktigste artiklene fokuserer på hvordan de store vær-fenomenene som El Niiio og North Atlantic Oscillation påvirker økologiske mønstre på land og i marine systemer globalt og lokalt.
Videre viser Stenseths genetisk studier at forekomsten av torsk faktisk er oppdelt i ulike bestander som har begrenset kontakt med hverandre, - en forståelse av marine systemer som var relativt ny på aktuelle tidspunkt. Studien var viktig for forvaltningsgrepet om å frede kysttorsken på deler av Skagerrak noe senere. Stenseth har også bidratt til ny og viktig forståelse av særegenhetene ved immunsystemet hos torsk.
Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling i 2020
Agder Vitenskapsakademi skulle i år tildele Sørlandets kompetansefonds forskningspris for formidlet forskning, eller populærvitenskap, til en forsker innenfor humaniora/ samfunnsvitenskap.
Anne Ryen mottar prisen for hennes store og mangeårige arbeid med Eilert Sundt-prisen, som gjennom ti år har engasjert omkring 7000 elever i videregående skole i å lære seg samfunnsvitenskapelige fagkunnskaper og forskningsmetoder og gjennomføre et samfunnsvitenskapelig forskningsarbeid til denne konkurransen.
Populærvitenskapelige priser og forskningsformidlingspriser tildeles ofte forskere som har vært særlig dyktige i å formidle sine egne forskningsresultater til et bredt publikum. Det er derfor i år med særlig glede at Agder Vitenskapsakademi tildeler prisen til en forsker som har vist stor dyktighet i å formidle vitenskapelige forskningsmetoder til store grupper av ungdom, og verdien av vitenskapelig tenkning og tilnærming til samfunnsspørsmål i samtid og hverdag. Dette er særlig viktige ferdigheter for unge som vokser opp i en tid som vår.
Eilert Sundt prisen ble opprettet av styret ved UiA i 2010, og den første konkurransen og prisen ble utdelt i 2011. Prisen går til grupper av elever som har utmerket seg i sin prosjektoppgave med samfunnsvitenskapelig emne med en relevant og dagsaktuell regional problemstilling. Prosjektene skal utgangspunkt i læreplanmålene for faget/fagene og blir støttet opp av deres egne samfunnsfagslæreres undervisning og veiledning. Prosjektarbeidet blir forberedt ved en Eilert Sundt-dag på campus på høsten. Her får elevene et program som er bygget som en ordinær forskerkonferanse, med prosjektpresentasjoner og fagorienteringer om prosjektorganisering og vitenskapelig metode. Prosjektene blir vurdert av en samlet jury av lærere i videregående skole og forskere ved UiA. Selve forskningsprisene blir delt ut i et flott arrangement på UiA på våren.
Anne Ryen har både levert den faglige tyngden, bygget nettverket og vært primus motor alle de åra som prisen har eksistert, frem til nå, og hun har utviklet denne til den institusjonen den er blitt i dag. Den store entusiasmen, det omfattende arbeidet og den brede og solide faglige erfaringen, Ryen har lagt ned i Eilert Sundt prisen i ti år, har stor betydning for å øke interessen for samfunnsvitenskap og for universitetet blant unge på Agder. Ryen har bygget opp prisen til en sterk samarbeidsinstitusjon mellom skoleverket og universitet, og til en arena for å formidle vitenskap på en forbilledlig måte og inspirere elever til videre studier. Mange unge på Agder blir kjent med UiA gjennom Eilert Sundt prisen.
Eilert Sundt prisen har også bidratt stort til å gjøre enda flere elever i videregående skole kjent med den rikholdige og mangfoldige vitenskapelige arven etter Eilert Sundt, fra Farsund, ofte kalt Norges første samfunnsviter eller sosiolog. Og en av «Agderforskerne før UiA», slik AVA har kalt dem. UiA har et hus som bærer hans navn, i likhet med flere universiteter i Norge. Like rikholdig og mangfoldig som arven fra Eilert Sundt er, er bidragene fra elevgruppene som har deltatt i konkurransen.
I jubileumsåret 2020 ble det levert inn 78 gruppeoppgaver. Årets førstepris gikk til en elevgruppe som skrev sin oppgave om «likekjønnede foreldre» (Same sex parents) og andreprisen til en oppgave om ungdommers holdning til cannabis. Tidligere prisbelønte oppgaver har handlet om kjønnsstereotypier i arbeidsmarkedet, forholdet mellom fødselsdatoer og skoleprestasjoner, hvordan terrortrusler påvirker unges hverdag, om delt bosted ved samlivsbrudd, veien til rusavhengighet og om rosabloggeres selvbilde. Alle de premierte oppgavene kan leses på UiAs nettside for Eilert Sundt prisen. Den anbefales.
Agder Vitenskapsakademi gratulerer Anne Ryen med Sørlandets kompetansefonds pris og håper den vil inspirere mange i arbeidet med å bygge innsiktsbasert og robust samfunnskompetanse i nye generasjoner.
Agder Vitenskapsakademis pris til forskere under 35 år,
Heidi Klockmann er lingvist med syntaks, setningsbygging, som forskningsfelt og særskilt interesse for semi-leksikalske ord. Studiet og beskrivelsen av språklige kategorier er grunnleggende for vår forståelse av hvordan språk er bygd opp, og hvordan grammatikken fungerer.
Slike ord betegnes som semi-leksikalske, dvs. de er ikke helt ut som "vanlige" ord. Slike ord kan sies å være problematiske og ei utfordring for den lingvistiske beskrivelsen, ved at de ikke "passer" helt inn i de "reine" kategoriene som beskrivelsesmodellen forutsetter og bygger på.
Hennes PHD-undersøkelse omfatta spesielle nominale (substantiviske) ord, nemlig polske tallord og engelske ikke-tellelige substantiv (a lot, a bunch, a ton, a number) og engelske "slags-ord" (kind, type, sort). Alle disse er typiske semi-leksikalske ord ved at de ikke fullt ut tilfredsstiller de kriteriene vi vanligvis stiller opp for nominaler.
De hypotesene og resultata som Klockmann presenterer for de utvalgte nominalene i polsk og engelsk, kan brukes også ved analyse av andre semi-leksikalske ord på andre områder, f.eks. på verb- og adjektiv-området. Avhandlinga åpner dermed for ei viktig utviding av vår forståelse av semi-leksikalske ord i flere grammatiske kategorier, og har derfor betydning for beskrivelsen av grammatiske kategorier generelt.
Klockmann har på hvert trinn i sitt utdanningsløp mottatt utmerkelser for fremragende akademiske prestasjoner. Som forsker er hun produktiv og har tross sin unge alder allerede rukket å etablere seg i det internasjonale fagfeltet og publisert en rekke artikler i velrenommerte internasjonale tidsskrift. Hun har holdt presentasjoner på mange konferanser og symposier i Europa og USA og er en aktiv bidragsyter for å få til faglige møter for sitt forskningsfelt.
Til stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder kom hun med internasjonal erfaring både som postdoktor (Tyskland) og universitetslektor (Nederland). Hun har allerede betydelig veiledererfaring og gir viktige bidrag både til fagfeltet og rekrutteringen til det.
Tema på årsfesten fredag 30 oktober:
Forskningsperspektiver på FNs bærekraftsmål 1: utrydde fattigdom
For å belyse temaet «fattigdom» på årsfesten fredag 30. oktober hadde vitenskapsakademiet invitert fire personer med god kjennskap til temaet.
Internasjonalt:
Professor Devinder Thapa og professor Maung Sein, UiA snakket om hvordan innføring av data hadde påvirket levestandarden til folk i en liten landsby i Nepal som lå en ni timers fottur fra nærmeste større by.
Fokus på lokalmiljøet
Eirin Mølland mente at samfunnsøkonomisk og flerfaglig kunnskap om livssituasjonen til barn og voksne i lavinntektsfamilier gjør det lettere å utforme helse- og velferdstjenester som er tilpasset familienes behov. Grunnleggende kunnskap om levekår i lavinntektsfamilier på Agder gjør det lettere for tjenestene å identifisere utsatte barn tidlig, og sette inn egnede tiltak mens utfordringene er små. Forskningsresultatene gjør det også mulig å sette inn og evaluere effekter av universelle og grupperettede tiltak.
Forskningssjef Eirik Abildsnes presenterte det flervitenskapelige arbeidet i prosjektet Godt begynt. Prosjektet samler forskere og praksisfeltet til utvikling av et system for kunnskapsbasert vurdering av barn og unges utvikling, helse og livskvalitet til bruk som beslutningsstøtte i helsestasjoner og skolehelsetjenesten i Agder.
Han understreket at grunnleggende kunnskap om barn og unges utvikling, helse og livskvalitet er grunnleggende for å forbedre helse- og velferdstjenestene. Slik kunnskap bedrer tjenestenes muligheter til å identifisere utsatte barn og unge, og sette inn egnede tiltak til rett tid. Dette kan bidra til å forhindre livslang fattigdom.
13 nye medlemmer til akademiet
Som vanlig tok akademiet i mot nye medlemmer på årsmøtet. På grunn av pandemien var det bare syv av de 13 nye medlemmene som hadde anledning til å møte. De fikk alle et medlemsbevis utformet av kunstnere Kjell Nupen.
Det er en lang prosess for å ta opp nye medlemmer. Den begynner på vårparten med en invitasjon til alle medlemmer om å foreslå nye medlemmer. Styret behandlet 17.08 de innkomne forslagene. Deretter ble de sendt til skriftlig avstemming blant medlemmene. Den ble avsluttet 10. september. Avgjørelsen ble siden bekreftet i et medlemsmøte.
Fra gruppen Agder: Knut Dørum, Gunhild Kvåle, Rolf Lislevand, Øystein Evjen Olsen, Gudrun Elin Rohde, Tor Inge Waag og Margunn Aanestad
Fra gruppen Resten av landet: Eli Bjørhusdal
