Ernst Håkon Jahr og Gudmund Hernes på det første møtet i Arendal Rådhus
Akademiets historie
Stifta 1962, reetablert 2002
Agder Akademi ble stiftet 1962 som et folkeakademi, og spilte ei viktig rolle i utviklinga av det akademiske miljøet på Agder på 1960-tallet, bl.a. ved å fremme tanken om et eget universitet på Sørlandet. Etter en lengre periode med mindre aktivitet, blei akademiet reetablert som et moderne vitenskapsakademi i 2002. Rundt 60 professorer fra de fleste vitenskaper, alle bosatte på Agder, utgjorde i hovedsak de konstituerende medlemmene. AVAs formål er å fremme og formidle vitenskapelig forskning. Akademiet vil bidra til løsning av vitenskapelige problemer knytta til kultur- og næringsliv i Agder. Akademiet vil også arbeide for å vekke interesse for vitenskapelig arbeid i sin alminnelighet." AVA har et styre på fem medlemmer, som ledes av preses, og en akademisekretær. AVAs medlemstall har fra 2002 vokst gjennom årlige innvalg til nå over 300 medlemmer fra alle vitenskapsgreiner. AVA kan ha 200 tellende medlemmer (under 70 år), dvs. 100 fra Agder, 50 fra resten av landet og 50 utenlandske medlemmer, dessuten inntil 5 æresmedlemmer. Fra 2015 er HKH Kronprinsesse Mette-Marit AVAs beskytter.
Virksomhet
Det avholdes fire faste møter med foredrag pr. år, inkludert årsfest i oktober. Årsmøtet holdes i april. Møta er åpne for publikum og holdes i malerisalen på Gimle Gård i Kristiansand. AVA deltar også ved andre arrangement og har hatt flere fellesmøter med Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA, i Trondheim. Det er utgitt ei fyldig årbok hvert år fra 2002. AVA deler hvert år ut en forskningspris, en populærvitenskapelig pris og en pris til yngre forskere under 40 år. De to første prisene finansieres av Sørlandets kompetansefond. AVA eier andeler i forskningssentret Xristos på øya Lesbos i Hellas. Også medlemmer i DKNVS i Trondheim og Kungl. Gustav Adolfs Akademien i Uppsala, som AVA samarbeider med, får tilbud om å bruke dette forskningssentret.
Akademiet og UiA, inntakskontor til helsestudier
AVA har fri stasjon på Campus Gimlemoen, Kristiansand. Universitetet i Agder og Agder Fylkeskommune bidrar økonomisk til drifta av AVA.
Avdeling i Polen
AVA etablerte 2009 ei avdeling i Poznan i Polen: "Poznan Chapter of Agder Academy of Sciences and Letters". Avdelinga ledes av en preses med et styre på 4 medlemmer. Chapterets viktigste oppgave er å styrke og videreutvikle det forskningsmessige og akademiske samarbeidet mellom Poznan og Agder. Poznan Chapter har nå 26 medlemmer, alle framstående polske forskere med base i Poznan.
Jubileum 2011 (det norske universitetet) og 2012 (AVA 10 år)
Ved 200-årsjubileet 2011 for det norske universitetet, stod AVA for ei stor markering i Arendal 11. desember sammen med Nes Jernverksmuseum. Statsråden, rektorer og akademipresides fra hele landet deltok. Da AVA i 2012 feira 50 år som akademi og 10 år som vitenskapsakademi, var representanter for 22 nordiske og europeiske vitenskapsakademier til stede i Kristiansand. Dette er den største samlinga av vitenskapsakademier som har vært i Norge noen gang.
Opphavet til Agder Vitenskapsakademi er Agder Akademi, som ble stiftet 27. oktober 1962. Initiativtakere var redaktør Magnus Breilid og akademiets første preses, dr philos. Halvor Vegard Hauge, rektor ved Kristiansand Katedralskole. Hauge ønsket å legge til rette for at landsdelen kunne få sitt eget universitet, og et av verktøyene han brukte i arbeidet var Agder Akademi.
Akademiet bidro i 1960-årene sterkt til å mobilisere begge Agder-fylkene for universitetssaken. Resultatet ble i første omgang Agder distriktshøgskole. ADH startet opp i 1969, som en av landets tre første, og med Hauge selv som første direktør.
Akademiet ble revitalisert 27.oktober 2002 i Arendal Rådhus. Rektor ved Høgskolen i Agder, professor dr. philos. Ernst Håkon Jahr ble valgt som styreleder / preses og direktør Thor Einar Hanisch som akademisekretær. Akademiet ble nå et tidsmessig vitenskapsakademi, med politisk støtte fra byer og fylker, og med økonomisk støtte fra blant andre Sørlandets Kompetansefond.
Les også Halvor Vegard Hauge og veien mot universitetet, av Thor Einar Hanisch.
Ernst Håkon Jahr
