Digitalt vintermøte 25. mars 2021

Margunn Aanestad (professor, Institutt for informasjonssystemer/Senter for e-helse, UiA)

"Gode helseteknologier krever både kritisk og konstruktiv forskning"

For å realisere FNs bærekraftsmål nummer 3 «God helse og livskvalitet» må vi anvende ulike former for teknologi på en effektiv og ansvarlig måte. Skal vi lykkes med dette, kreves det at vi behandler teknologi som et forskningsobjekt - vi kan ikke anse den som et nøytralt «hjelpemiddel» eller «verktøy» til å oppnå ulike mål. Vi bør søke kunnskap om både de intenderte og uintenderte virkningene av teknologier. Vi bør også rette oppmerksomhet på hvordan teknologien designes, utvikles og innføres – ikke bare på hvilke effekter den har. Mitt fagfelt, informasjonssystemer, tar for seg samspillet mellom menneske og teknologi, og jeg vil diskutere muligheter og utfordringer omkring helseteknologier for å bidra til god helse og livskvalitet.

Mohammad Ali Poursina (associate professor, Dept. of engineering sciences, UiA)

"Contribution of collaborative research in engineering and clinical sciences to the UN sustainability goal 3"

Previously, engineering was limited to industrial applications. Due to the drastic growth in multidisciplinary research, new avenues have been generated to exploit emerging technologies in engineering in other scientific fields. In particular, collaborative research at the intersection of strategic and synergistic disciplines of engineering, biotechnology, and clinical sciences is now by far a key element in the promotion of good health and well-being. Evidence of this multidisciplinary research that leverages complimentary skills among engineering and clinical experts can be seen in (but not limited to) intelligent assistive technology, prosthetics, advanced manufacturing, and nanoscale molecular systems. The outcome of this has been a significant contribution to the human life through the development of advanced numerical tools, accurate and efficient computational models, and experimental infrastructure. This provides efficacy, quality, and safety by predicting, assessing, and optimizing the performance of designed software and/or hardware, while meeting the required clinical needs.  

Gudrun Elin Rohde  (professor, Institutt for helse og sykepleievitenskap, UiA)

"Kunnskap om subjektiv helse og livskvalitet er essensielt ved behandlingsvalg og politiske satsninger"

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål nr 3 «God helse og livskvalitet» er det avgjørende å identifisere sammenhenger og forutsetninger for nettopp dette.

Kunnskap om sammenhenger og forutsetninger for helse og livskvalitet er essensielt for å gi retning for prioriteringer innen skole og arbeidsliv, prioriteringer for behandlingsvalg og helsepolitiske satsninger.

I et helse- og sykepleiefaglig perspektiv er den subjektive opplevelsen av helse og livskvalitet spesielt viktig og ekstra fokusert.

Kunnskap om menneskers egen opplevelse av helse og livskvalitet er avgjørende på individnivå, på populasjonsnivå og på samfunnsnivå.

I dette innlegget vil det bli belyst hvordan man innen helse- og sykepleiefaget definerer og forsker på helse og livskvalitet. Hvordan objektive parametere henger sammen med helse og livskvalitet, og hvordan denne sammenhengen gir retning for valg slik at vi kan sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Nora Simonhjell (førsteamanuensis, Institutt for nordisk og mediefag, UiA)

"Helse og levekår fra et litteraturvitenskapelig perspektiv. FNs tredje bærekraftsmål aktualisert gjennom Olaug Nilssens roman Yt etter evne, få etter behov (2020)"

Litteraturvitenskapens teorier, metoder og strategier for nærlesing bidrar til en større nyansering av FNs 3. bærekraftmål «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder».

Forståelser av hva helse, omsorg og livskvalitet er, blir satt i perspektiv, forstørret og problematisert gjennom skjønnlitterære framstillinger.

Grundig litteraturvitenskapelig tekstarbeid undersøker hvilke holdninger skjønnlitteraturen formidler, og den rollen dette har både i et samtidig og historisk perspektiv.

Skjønnlitterære representasjoner av helse- og omsorgsutfordringer tydeliggjør og problematiserer helsepolitiske utfordringer i samtid, fortid og framtid, og litteraturvitenskapelige perspektiver på dette bidrar til en mer kompleks forståelse av de mellom menneskelige utfordringene som er inkorporert i disse, og hvilke konsekvenser dette har på både et individuelt, et kollektivt og et samfunnsmessig nivå. Denne kunnskapsutviklingen er viktig for både den generelle politikk utformingen, og må synliggjøres som en sentral del av utdanningen, og særlig rettet mot LK20s tverrgående tema Helse og livsmestring.

Forståelsen av helse, omsorg og livskvalitet vil i dette innlegget bli belys ut fra en litteraturvitenskapelig og humanistisk tilnærming til kropp, sykdom, funksjonsnedsettelse, omsorg og etikk. Dette forskningsfeltet handler om skjønnlitteraturens språklige og litterære representasjonsformer synliggjør forskjellige eksistensielle situasjoner og holdninger til disse, og om hvordan de problematiseres i sosiale, kulturelle og politiske sammenhenger. Olaug Nilssens roman "Yt etter evne, få etter behov" (2020) brukes som gjennomgående eksempel.