Foredragsholdere til vårmøtet 2022

Harald Rinde, professor i historie, UiA

Historisk innsikt – et bidrag til en bærekraftig energipolitikk

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Ren energi til alle», er det nyttig å ta lærdom av hvordan dagens energisystemer har vokst fram historisk. Et godt utforsket felt er framveksten av elektrisitetsforsyningen i sentrale vestlige land fra omkring 1880. En grunnleggende innsikt fra denne forskningen er at elektrisitetsforsyningen best kan forstås som et komplekst sosioteknisk system, der tekniske og sosiale komponenter er flettet sammen i en sømløs vev, og der tekniske og organisatoriske løsninger kunne variere betydelig med de økonomiske og politiske forholdene i ulike land. I tråd med dette har norske energihistorikere undersøkt hvordan det vannkraftbaserte norske elektrisitetssystemet har endret karakter over tid gjennom prosesser der interaksjonen mellom natur, teknologi og politisk kultur har stått sentralt. I innlegget vil disse perspektivene belyses nærmere med utgangspunkt i det norske elektrisitetssystemet som case.

Eva Jakobsson, professor i historie, IKS, Universitetet i Stavanger
 
«Hver tid sin vannkraft» – historisk forståelse som fundament for tenkning om bærekraftig vannkraft
 
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 7, «Ren energi for alle», spiller kunnskap om energiutnyttelsens historiske former og vurderinger en avgjørende rolle. Å forstå energiproduksjon og -utnyttelse som historiske fenomener, skaper rom for å forstå ulike tolkninger av hva f.eks. ren energi kan vare.
Miljøhistorikeren undersøker bl. a. bruk, forståelse og vurdering av vannkraft, og hvilken betydning og effekt dette har i et historisk og aktuelt perspektiv. Miljøhistorikerens perspektiver på vann avdekker hvordan vannkraften er blitt tematisert i ulike historiske, kulturelle og sosiale kontekster, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser de har fått. Det vann- og miljøhistoriske perspektivet belyser møtet mellom menneske og natur og viser hvordan energiproduksjon forstås som bruk av natur. Denne kunnskapen bidrar til både utdanningsmål og politikkutforming. Gjennom å belyse forandring i narrativer om vannkraft vises i innlegget hvordan hver tid har sin vannkraft.

Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis ved institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging

Samfunnsvitenskapelige perspektiver på fornybar energiomstilling: spørsmål om samfunns aksept, energi rettferdighet og forståelser av det «felles beste»

For å kunne realisere FNs bærekraft mål om å sikre ren energi til alle må det skapes omstilling og utvikles ny fornybar energi. Energi er avgjørende for å opprettholde og binde sammen både hverdagslivs-  og samfunnsfunksjoner. Fornybar energi anses som en nøkkel for både å kunne redusere klimagassutslipp, styrke energi sikkerhet og bidra til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Samtidig skaper utbygging av fornybar energi en rekke nye problemstillinger og konflikter mellom ulike typer miljø- og samfunnsverdier og -interesser. Fornybar energiomstilling handler derfor ikke bare om å utvikle tekniske og økonomiske modeller, men også om å utvikle politiske ramme betingelser som håndterer disse konflikter og underbygger samfunnets aksept av energi utviklingen. Samfunnsvitenskapelig utforskning av energi konflikter er helt avgjørende for å forstå manglene samfunns aksept, stille spørsmål om energi rettferdighet og kritisk utforske ulike argumenter om «det felles beste».

I dette innlegget vil drivkrefter og motkrefter for energiomstilling drøftes i lys av teorier om energi konflikt, samfunns aksept og energi rettferdighet. Disse teorier kan bidra til å stille spørsmål ved: Hvordan rettferdiggjøres og hvem sine behov anerkjennes i forståelsen av energi omstilling? Hvem har mulighet for å delta og hvem sin kunnskap blir hørt? og hvordan fordeles goder og byrder av energiomstillingen? Drøftingen viser hvordan samfunnsvitenskapelige analyser kan bidra til å kritisk utforske og nyansere energiomstillings konflikter, og avdekke alternative måter og tilnærminger som kan bidra til en mer rettferdig energi politikk og dermed bærekraftig energi utvikling.