Kategorier
Høstmøte 24.09.20: Likestilling mellom kjønnene
Meget godt besøkt møte om likestilling
Agder vitenskapsakademis møte torsdag 24. september 2020 om bærekraftsmålene og bærekraftsmål 5 “Likestilling mellom kjønnene» var meget godt besøkt.
Program:
Kl 18: Medlemsinformasjon og minnetaler
Kl 18:30: Tema: Bærekraftsmål 5 "Likestilling mellom kjønnene"
Preses May-Brith Ohman Nielsen, innledet om temaet og ga siden ordet til professorene Unni Langås, Ellen Katrine Nyhus, Turid Skarre Aasebø og Ida Marie Høeg som alle belyste temaet ut fra sine svært så ulike ståsteder. Her er korte sammendrag:
Professor Unni Langås – om kjønn og likestilling:
"Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn – fundamentalt for tenkning om likestilling"
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 5, «Likestilling mellom kjønnene», spiller kunnskap om holdninger til kjønn en avgjørende rolle. Unni Langås belyste spørsmålet om holdninger til kjønnsforskjell ut fra en litteraturvitenskapelig og kjønnsteoretisk tilnærming. Dette forskningsfeltet handler om hvordan forestillinger om kjønn blir konstruert språklig og litterært, og om hvordan disse forestillingene fungerer i sosiale, kulturelle og politiske sammenhenger.
Professor Ellen Katrine Nyhus om økonomi:
"Grunnleggende kunnskap om finans og økonomi – essensielt for å sikre økonomisk likestilling"
For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Likestilling mellom kjønnene», er det viktig at ulikheter i inntekt og formue mellom kvinner og menn reduseres. Økonomisk forskning har lenge dokumentert ulikheter i både inntekt og formue. Kvinner tjener mindre enn menn og de har lavere formue. Dette gir ulikheter i handlefrihet, trygghet og velferd.
Nyhus foreleste om økonomisk, sosiologisk og økonomisk psykologisk forskning som peker på mulige årsaker til ulikhetene i inntekt og formue. Ulikheter i utdanning, yrkesdeltakelse, tallforståelse, og finansiell kunnskap er noen faktorer som kan forklare forskjellene.
Professor Turid Skarre Aasebø om utdanning
"Fremstillinger av kjønn i skole og utdanning, et middel til produksjon av likestilling eller ulikhet?"
Skole og utdanning er og har lenge vært en likestillingsmotor i arbeidet med likestilling mellom kjønn, som utgjør FN’s bærekraftmål nr 5. Skolens innhold og skolegang er svært avgjørende for hvorvidt gutter og jenter får muligheter til å bestemme over eget og fremtidige liv.
I sitt innlegg belyste og diskuterte Turid Skarre Aasebø det som fremstår som det dominerende narrativet om kjønn og skole, dvs ‘gutter som tapere i skolen’. Hun foreleste videre om skjulte alternative (counter) narrativer (det som gjelder handlingsgangen i en fortelling, og den logiske strukturen for å formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form) og hvordan de står i veien for å utvikle nye visjoner om fremtidens skole.
Professor Ida Marie Høeg om religion
Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn og religion er fundamentalt for å fremme likestilling i alle samfunn
Hva har FNs bærekraftsmål for likestilling mellom kjønnene med religion å gjøre? Veldig mye, vil mange si. Religion er med på å definere relasjonen mellom kjønnene og religion speiler samfunnets maktforhold. Ideen om det guddommeliggjorte patriarkatet og kvinnen som annenrangs vesen finnes i de fleste religioner.
Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål trakk Ida Marie Høeg fram religionssosiologisk forskning på kvinner og menn som finner kimer i sine respektive religioner til å styrke jenters og kvinners stilling ved å tilslutte seg en guddom som overskrider patriarkatet.
Minnetaler
Anne Vegusdal framførte minnetalen over professor Ole B. Stabell (5. oktober 1948- 3. november 2019) som hun hadde skrevet den i samarbeid med Dag Olav Andersen.
Stabell var tilknyttet Fakultet for teknologi og realfag. Hans fagområder var biologi, zoofysiologi, kjemisk økologi, Han fikk ”Forskningsprisen i 2005 for arbeidet "Inducible defences in Daphnia depend on latent alarm signals from conspecific prey activated in predators", publisert i tidsskriftet Chemical Senses 28; 141-153, 2003 (medforfattere Fortune Ogbebo og Raul Primicerio). Arbeidet (som ble publisert i et høyt rangert vitenskapelig tidsskrift) studerer hvorfor vannlopper (dafnier) endrer utseende syklisk med årstiden (s.k. cyklomorfose)
Helje Kringlebotn Sødal holdt minnetalen over Olav Skjævesland (1942-2019). Han var biskop i Agder og Telemark fra 1998 til 2012, preses i Bispemøtet fra 2006 til 2010 og i en årrekke styremedlem i vitenskapsakademiet. I årene 1994-99 var han professor i praktisk teologi ved MF. Hans fagområde var homiletikk og pastoralteologi. Han fikk den populærvitenskapelige forskningsprisen i 2015
Skjevesland vil bli husket for sin viktige innsats for å gjøre praktisk teologi til et akademisk fagfelt i Norge. Han var også en dyktig og kunnskapsfull fagteolog og en tydelig stemme i den kirkelige, akademiske og samfunnsmessige samtalen.