Høytidsmøte og årsfest 29.10.2021

Jørn Cruickshank, professor i samfunnsplanlegging, UiA

Innsikt i alternative perspektiver på samfunnsplanlegging er viktig for å skape bærekraftige og inkluderende byer og lokalsamfunn

For å gjøre byer inkluderende og bærekraftige er det viktig at samfunnsplanleggingen reflekterer over forholdet mellom menneske og sted. Ved å ta høyde for hvordan mennesker og steder gjensidig skaper hverandre, kan samfunnsplanleggingen bidra til at mennesker i større grad føler at de påvirker rammene for sine liv. Relasjonelle perspektiv i planleggingen kan bidra til å økt stedskvalitet og skape mer inkluderende steder som er tilpasset folks hverdagsliv.

I vestlige samfunn har det skjedd en frakopling mellom menneske og sted som gjør at offentlig planlegging strever med å finne gode metoder for innbyggerinvolvering og for problemet med at innbyggerne ofte ikke later til å bry seg. Et alternativt perspektiv på relasjoner mellom menneske og sted er grunnleggende for å komme ut av  en slik ond sirkel.

Innlegget vil vise forskjellen på en modernistisk og en relasjonell tilnærming til stedsutvikling. Offentlig planlegging har ofte bidratt til å overlate utviklingen av steder til andre aktører enn de menneskene som bor der, og foredraget vil vise eksempler på alternative tilnærminger.

Maiken S. Granberg, PhD-kandidat og universitetslektor i samfunnsvitenskap, UiA

Studier av byhager som felles byrom og møtesteder gir innsikter i sosiale kvaliteter og verdier i bærekraftige byer

 AVLYST

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 11.7 om å sikre at alle har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom kan byhager spille en viktig rolle. Å skape felles byrom er en sentral del av dagens bærekraftige byutvikling. Byhager skaper møtesteder, kunnskap om matproduksjon og økt forståelse av de skapningene vi deler byen med. Kunnskap om relasjoner mellom mennesker, og mellom mennesker og sted er essensiell for å kunne forstå hvordan vi kan skape byer som gir bedre og mer bærekraftige hverdagsliv.

I innlegget vil disse problemstillingene belyses ut fra samfunnsvitenskapelig ståsted. Forskningsfeltet bygger på fenomenologiske perspektiver på landskap, byteori og innsikter fra forskning på det mer enn menneskelige.

Paulina Emilia Nordström, førsteamanuensis i kulturgeografi, UiA

Kreativ fotobok-metode i kulturgeografi gir innsikter i hvordan mennesker blir påvirket av byens og landskapets materialiteter

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 11.3, om inkluderende og bærekraftig urbanisering og deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging, spiller kulturgeografiske forståelser en avgjørende rolle. Kulturgeografi tilbyr kreative arbeidsmåter for å forstå byer og lokalsamfunn fra et tidsromlig perspektiv. Det for kulturgeografien spesielt viktig å forstå hvordan mennesker blir påvirket av andre mennesker og av materielle ting som er både nære og fjerne i deres verden. Grunnleggende forståelse av slike menneskelige og ikke-menneskelige relasjoner er vesentlig når man vil skape gode steder og offentlige rom, slik bærekraftsmål 11.7 fremholder.

I innlegget vil dette belyses gjennom eksempel på hvordan mennesker bli påvirket av materialiter i elvelandskap. Presentasjonen henter sitt case fra en kulturgeografisk fotobok-studie om Auraå i Åbo, Finland.