Sommermøte 26. august 2021 kl 18:00

Vitenskapsperspektiver på bærekraftmål 15 "Livet på land"

Sted: Malerisalen på Gimle Gård.

Alle er velkomne, også ikke-medlemmer!

Kveldssetet holdes denne gang på Agder Naturmuseum og Botaniske Hage på UiA Gimle. Her kan deltakerne også besøke utstillingene på naturmuseet, blant annet årets flotte fotoutstilling av insektsportretter. Se mer på https://www.uia.no/naturmuseum-og-botanisk-hage/utstillinger/aarets-utstilling-microsculpture

Petter Zahl Marki, PhD, evolusjonsbiologi, seniorrådgiver forskningsadministrativ avdeling, UiA: 

Kunnskap om pågående makro-evolusjonsprosesser er grunnleggende for å kunne realisere bærekraftsmål 15.

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «Livet på land», spiller forståelse av biologisk mangfold en avgjørende rolle. Å bevare og forvalte landjorda på en bærekraftig måte vil blant annet være essensielt for å begrense menneskeskapte klimaendringer og hindre videre utryddelse av arter. Menneskers påvirkning på klimaendringer og landarealer risikerer å føre til negative og irreversible konsekvenser for matsikkerhet, infrastruktur, og menneskers helse og livsgrunnlag.

Forskning på makroevolusjon og makroøkologi forsøker å øke den fundamentale kunnskapen om hvordan biologisk mangfold oppstår, er utbredt, og forsvinner – i henholdsvis tid og rom. I dette innlegget vil vi se nærmere på hvordan disse grunnforskningsfeltene kan bidra til en mer bærekraftig forvaltning av landjorda og biologisk mangfold.

Marlene Østreng Nygaard, forsker botanikk, Naturmuseum og botanisk hage UiA:

Naturhistoriske samlinger - en uvurderlig datakilde for forståelsen av biologisk mangfold

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 15 «Livet på land», spiller kunnskap om og forståelse av biologisk mangfold en avgjørende rolle.

Tap av naturmangfold er en global krise som truer menneskets helse og økonomi. Det biologiske mangfoldet danner nemlig grunnlag for økosystemtjenester vi mennesker er helt avhengig av, som forsyningen av rent vann, mat, medisiner og tømmer. For å redusere tap av biologisk mangfold er det essensielt å vite hva mangfoldet består av, og hvilke prosesser som former det.

I innlegget vil disse problemstillingene belyses utfra forskningsfeltet «museomics» som benytter molekylære metoder på naturhistoriske objekter. Naturhistoriske samlinger representerer flere hundre år dokumentert naturtilstand, og er en uvurderlig datakilde som har fått fornyet relevans.

May-Brith Ohman Nielsen, professor i historie, UiA

Historisk forskning om utryddelseskampanjer mot dyr gir innsikter som er viktige i arbeid med å bevare artsmangfold og økosystemer

Bærekraftsmålet "Livet på land" har som mål å bevare og gjenopprette økosystemer og biologisk mangfold og arbeide for å bevare truede arter. Spørsmål om hvorfor arter og økosystemer er truet, og hvordan dette har utviklet seg historisk over tid, er derfor viktige å utforske. Hvordan har mennesker over tid forhold seg til arter som har blitt utryddet over store områder? Ved å anlegge humanistiske og historiske perspektiver på utryddelseskampanjer på ville dyr, kan vi bringe forestillinger, verdier og praksiser inn i forståelsen av menneskers skiftende holdninger til ulike arter. Hvordan har staten, ulike lokalsamfunn og samfunnsaktører over tid bidratt til å forme våre forestillinger om hva som er normale økosystem med ønskede arter? Hvilke metoder har vært akseptable for å utrydde uønskede arter? Hvordan kan historiske kunnskaper om dette utfordre våre forståelser og forestillinger om dette i dag?

Innlegget vil belyse disse spørsmålene med utgangspunkt i en miljøhistorisk studie av giftutryddingskampanjer rettet mot rotter, rovdyr og kråker i Norge. Selv om holdninger og metoder skifter, etterlater utryddingskampanjer en arv av forestillinger og holdninger som lever lenge etter at de historiske kampanjene er avblåst, artene er fredet og giftstoffene for lengst forbudt.

Roar Solheim, 1. konservator zoologi, PhD, Naturmuseum og botanisk hage, UiA:

Bevaring av arter (punkt 15 av FNs bærekraftsmål) krever langsiktig overvåking av nøkkelarter i økosystemene for å dokumentere endringer i bestander, utbredelse og vandring

Verden blir varmere. Klimaet er i endring, og endringene gir størst utslag på nordlige breddegrader. Økosystemene i tundra og taiga-sonene er også gjenstand for endringer, selv i fjerntliggende områder hvor mennesker sjeldent ferdes. Ett av særtrekkene ved disse nordlige økosystemene er regelmessige svigninger i bestandene av både pattedyr, fugler og insekter, med smågnagere som sentrale arter i dynamikken.

Flere studier har vist endringer i syklisiteten til smågnagere de siste tiårene, med konsekvenser for mange arter i næringsnettet. I første rekke forventes endringer i smågnagernes syklisitet å påvirke smågnagerjegere. Alle arktiske og boreale uglearter jakter smågnagere, og arter som snøugle og lappugle er helt avhengige av disse byttedyrene for å kunne hekke. Snøugla er listet som sårbar på verdensbasis, mens verdensbestanden av lappugle er klassifisert som stabil. I Fennoskandia har hekkeutbredelse og bestandsstørrelse for snøugle avtatt, mens lappugla nylig har ekspandert som hekkefugl.