Sommermøte 25.08.22

Marit Aamodt Nielsen

«Kong Magnus Håkonsson lagabøtes lovarbeider»

Filologisk, juridisk og historisk forskning kan sammen bidra til å kaste lys over tidligere tiders uttrykk for bærekraftsmål nr. 16.

Jeg vil presentere hvordan kong Magnus’ lovrevisjoner, slik de kommer til uttrykk først og fremst gjennom landsloven, bidro til at Norge fikk et mer humant og rettferdig samfunn enn tidligere.

Gjennom tverrfaglig forskning og samarbeid om Kong Magnus’ lovgivning ønsker vi i prosjektet å gi ettertiden et materiale å kunne arbeide videre med, så filologisk presist, historisk nøyaktig og juridisk korrekt som råd, gjennom nye tekstutgivelser og oversettelser.

Denne samlede kunnskapen kan gi samfunnet og enkeltmennesker større innsikt og forståelse for eldre tider og kan sette seinere samfunnsutvikling i relieff.

Min primæroppgave i forskningsprosjektet er filologisk, men i foredraget vil jeg først og fremst ta opp mer generelle aspekter ved Kong Magnus’ lovrevisjoner.

Øyvind Tønnesson

«FNs bærekraftsmål – et (slutt-)kapittel i historien om internasjonal organisering?»

Det sekstende av FNs sytten bærekraftsmål dreier seg om «Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner», et sakskompleks som dannet selve utgangspunktet for opprettelsen av verdensorganisasjonen i 1945. Det utgjør også «navet» i det hjulet bærekraftsmålene kan oppfattes som; de øvrige seksten målene er langt på vei produkter av mer enn 100 års arbeid for å skape et institusjonalisert «internasjonalt samfunn». Historieforskningen om internasjonal organisering bidrar til å forklare gjennombrudd og tilbakeslag i dette arbeidet. I den aktuelle internasjonale situasjonen med en rekke sammenfallende kriser, er denne kunnskapen viktig. Den er også direkte relevant for flere av bærekraftsmålene; indirekte, for dem alle.

I innlegget vil jeg kort presentere en faseinndeling av historien om internasjonal organisering, og så, med hovedvekt på perioden frem til og med FNs første tid, si noe om dem som var «internasjonalismens» historiske pådrivere. Hvem var de, hvor kom de fra, hvilke ideologiske tilnærminger representerte de, og hvordan forholdt de seg ved sentrale historiske vendepunkter til nøkkelspørsmålet om forholdet mellom internasjonale normer og makt? Innlegget skal avsluttes med et spørsmål om bærekraftsmålenes skjebne ved det historiske vendepunktet vi kanskje står ved i dag.