Vintermøte 17. februar 2022

Ragnhild Nilsen, PhD, klimapsykolog

Kunnskap om klimapsykologi – essensielt for å komme fra prat til praksis.

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 13 «Klima-aksjon» spiller innovasjon og samskaping en avgjørende rolle.

Sirkulærøkonomi, kreativitet og pilotering er del av det nye fagområdet klimapsykologi.

Den tradisjonelle psykologien har lenge dreid seg om at psyken er inne i individets hjerne, mens klimavitenskapen eller den økologiske vitenskapen dreier seg om hva som skjer med klimaet og naturen utenfor hodeskallen. Økologi og psykologi har altså blitt sett på som to ulike vitenskapsdisipliner, inntil det grønne skiftet. Nå begynner områder innenfor økologi og psykologi å se på hverandre med gjensidig interesse, og denne nye interessen får rollen som a missing link - et avgjørende ledd - i å finne gode klimaløsninger.

Innlegget vil fokusere på foredragsholders klimapsykologiske pionerarbeid i ørkenen i Egypt gjennom de siste tyve år, hvor utgangspunktet var å lage verdens første bomullshåndkle på en bærekraftig måte – noe som har bidratt til utviklingen av Sekem til å bli Egypts største virksomhet for økologisk mat og bomull, samt oppstarten av Heliopolis Universitet for bærekraft i 2012, som nå har tre tusen studenter og står i et innledende samarbeid med UiA.

Alexander Ruser, professor, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, UiA

A climate of denial: Studying social context and political alliances designed to maintain climate change skepticism

The United Nations Sustainable Development Goal 13 tasks the world to “take urgent action to combat climate change and its impacts”. However, despite robust scientific knowledge and mounting evidence for anthropogenic climate change international cooperation to tackle climate change and avert its potentially catastrophic consequences is still lacking.

An important aspect for understanding why global climate politics is still hampered by indecision is the persistence of “climate skepticism”.

To analyze the persistence of climate sceptic sentiments it is crucial to analyze “anti-climate” messaging in tandem with the communication channels and political alliances formed and used by climate sceptics. This contribution therefore combines perspectives of environmental and political sociology to understand the respective social context that structure public debate about climate change. Comparative studies of the social networks of climate sceptic actors reveal the influence of background agents such as think tanks and political donors and shed light on emergent alliance between climate change sceptics advocates of free-market policies and nationalist-populist politics in the US and European countries.

Margrethe Wold, associate prof, Dept. for engineering sciences, UiA

Astronomy's outward gaze inspires humans to take climate action

Astronomy is a science that looks outward from the Earth yet can still take climate action on our planet’s behalf. It is a science that forces us to deal with large physical scales and long time perspectives - but can still inspire a sense of urgency to combat climate change. Studies of solar activity and solar cycles help to disentangle anthropogenic and solar activity-induced contributions to climate change. But UN also calls for action on climate change mitigation, and I will discuss how asteroid science can contribute to this by resource exploitation.

Kim Øvland, PhD kandidat, UiA og Kristiansand kommune

Kunnskap om kommunalt klimaarbeid og kapasitet for omstilling – avgjørende for at man skal nå lokale klimamål

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål 13, «Stoppe klimaendringene», så trengs det mer kunnskap om hvordan ulike styringsnivåer – fra det globale til det lokale – kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp.

Gjennom Parisavtalen fikk det lokale nivået økt oppmerksomhet, og byer fremholdes som vesentlige aktører i den globale klimakampen.

Hvordan byer jobber for å kutte klimagassutslipp og i hvilken grad de når sine ofte svært ambisiøse klimamål, vil påvirke nåværende og fremtidige generasjoners muligheter for å leve gode liv.

 Norske kommuner besitter en rekke ulike roller og verktøy i klimaarbeidet, og økt forståelse for hva en ‘lokal klimagovernance’ er og hvordan det kan bidra til klimamåloppnåelse, kan vise seg sentralt i omstillingen til mer sosialt rettferdige og bærekraftige samfunn.

I innlegget vil disse problemstillingene belyses gjennom en samfunnsvitenskapelig tilnærming med utgangspunkt i ulike teoretiske perspektiver. I min forskning handler det om å være en ‘konstruktivt kritisk innsideforsker’ tett på kontekst og ‘den politiske hverdagen’, med ambisjoner om å bidra til både problemløsning og kunnskapsutvikling.