Program

18:00 Innledning v/preses

18:10 Simone Müller, professor, RCC, Ludwig Maximillian Univ, München. "An environmental history of waste - learning from the past for a more just and sustainable tomorrow"

18:30 Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker SIFO, OsloMet. "Forbruksforskningen viser at kunnskap om forbruk av klær bagatelliseres i debatten om bærekraftig forbruk og produksjon"

18:50 Pause i 15 min

19:05 Michael Rygaard Hansen, dekan, Fakultet for teknologi og realfag, UiA."Batterisatsningen ved UiA"

19:25 Gunstein Skomedal, postdoktor, Institutt for ingeniørvitenskap, UiA. "Etikk og material - om Litium-ion batterienes rolle i det grønne skiftet"

19:45 Diskusjon og spørsmål

Årsmøtet starter ca kl 19:30 - 20:00 (for medlemmer)

Holdes digitalt på samme zoomlenke

Simone Müller: "An environmental history of waste - learning from the past for a more just and sustainable tomorrow"

Environmental history studies on waste, its management, and its trade can become key for developing policies towards achieving UN sustainability goals 10 (reduce inequality), 11 (sustainable cities), and foremost 12 (responsible consumption and production). We can learn from the past about the structures and dynamics that allowed for a global trading network in hazardous waste to form in a highly unequal world. Environmental history hereby allows us to trace two key deficiencies for achieving the above UN goals for sustainability.

Firstly, historical studies illustrates how modern environmentalism with its primarily national structures of environmental protection pushed hazardous wastes from the industrial countries into the developing world. Secondly, how societies’ strong focus on a technological fix and half-heartedly implemented recycling programs obstructed to find solutions at the beginning of commodity chains so that less hazardous waste is produced in the first place.

Environmental history, and with it learning from the past and about the past and how it influences today’s political, economic, social and culutral logics can support us to find new pathways towards a sustainable tomorrow.

Ingun Grimstad Klepp: "Forbruksforskningen viser at kunnskap om forbruk av klær bagatelliseres i debatten om bærekraftig forbruk og produksjon"

Når forbruk diskuteres faller nivået ofte ned på personlige erfaring og synsing kombinert med at ansvar legges på folk flest. Skal viktige miljøpolitiske mål nås må derimot alle aktører med, også myndigheter. Dette blir særlig synlig når tema er klær – et forbruksfelt med svært lite regulering og endra mindre oppfølging av de regler som faktisk finnes. Forbruk er anskaffelse, bruk og avhending av varer og tjenester og får dermed store konsekvenser for belastningene på miljøeet.

Foredraget vil ta opp den storstilte grønnvaskingen som i dag forgår i klesbransjen godt hjulpet av myndigheter, og hvorfor LCA-er og annen velment kunnskapsproduksjon brukes aktivt i grønnvaskingen.

Forbruksforskning retter oppmerksomheten mot et viktig aspekt ved dagliglivet, men også hvordan dette henger sammen med nasjonale og globale prosesser og systemer. Våre daglige liv leves med klær på kroppen, og klesforsknigen har dermed potensiale til å si noe som angår alle. Dagen blir definitivt ikke den sammen uten klærne,  som samtidig er utpekt som en av verdens mest forurensende industrier.

Michael Rygaard Hansen: "Batterisatsningen ved UiA"

Foredraget gir et innblikk i hva som vil foregå på Agder i nærmeste framtid med batteriproduksjon og hvilke satsninger som gjøres ved Universitetet i Agder relatert til dette. Hvilke muligheter finnes i regionen, hvorfor UiA satser på dette, og hvordan dette bidrar til en mer grønn profil i regionen, og dermed imøtekommer bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.

Gunstein Skomedal: "Etikk og material - om Litium-ion batterienes rolle i det grønne skiftet"

Litium-ion batterier er en av de viktigste muliggjørende teknologiene for en overgang til et helelektrisk samfunn basert på fornybar energi. Da er det særlig viktig at produksjonen og bruken av disse batteriene foregår på en ansvarlig måte som ikke har negative påvirkninger på andre av FNs bærekraftsmål. Særlig Ansvarlig forbruk og produksjon, som er tema for dagens møte, er viktig for å sikre at løsningene på klimakrisen ikke fører til andre store samfunnsmessige problemer. 

En stor del av dagens produksjon av batteri befinner seg i Asia/Kina og de sentrale råmaterielene som Litium, nikkel, kobolt og grafitt kommer fra noen få steder i verden der det i flere tilfeller kan være både etiske og miljømessige problemer forbundet med både utvinningen og prosesseringen av disse materialene videre til bruk i batteri.

For produksjon og bruk av Li-ion batterier er det særlig to felt som er viktig og svært relevant for norsk industri og akademi; energikrevende prosesser for fremstilling av batterier og råmaterialer og gjenbruk og resirkulering av batterier etter endt bruk. 

Utvikling av nye mer energieffektive prosesser og materialer er noe som passer godt inn i en norsk tradisjon rundt prosessindustrien. For resirkulering er Norge i en særstilling i og med at en så stor andel av bilparken allerede er elektrifisert. Vi kommer til å være noen av de første som må håndtere disse batteriene og dette representerer en stor mulighet for ny industribygging. For begge disse områdene vil automasjon og digitalisering spille en helt sentral rolle.